Å velge bue

Det er vanskelig å velge bue.
Buen skal passe til deg og din spillestil, og den skal passe til fela.
Ikke to buer er helt like. De er nesten mer forskjellige enn instrumenter. Du kan høre forskjellige spillemenn spille med den samme buen på den samme fela, og buen vil høres forskjellige ut i hver enkelt persons hånd. Og forskjellige buer kan få utrolig forskjellig tone ut av den samme fela.

Med en bue som passer til deg og fela di, kan du nå helt nye høyder i spillet.
Men å velge bue er som sagt vanskelig. Du kan ikke nødvendigvis regne med at prisen svarer til kvaliteten. Du må prøve deg fram til du finner en bue du liker, og som gir en tone du liker.
Derfor sender vi gjerne et par buer til uforpliktende prøving, og vi blir ikke sure hvis du ikke blir fornøyd med noen av dem.

Vi prøver å ha en del gode mesterbuer på lager til enhver tid, men utvalget kan selvfølgelig variere. Vi har gjennom mange år lett etter buemakere som kan skaffe oss buer av god kvalitet til rimelige priser. Vi har besøkt mange, og har funnet noen som vi kan stole på. Men det betyr ikke at vi ikke fortsetter å se oss om etter andre!

De fleste buene vi har valgt, er fra gamle, velkjente verksteder med berømte buemakermestre. Og de er håndplukkede, vi prøver selv hver enkelt bue før vi kjøper den.

Edle tresorter, gull, sølv og elfenben
De aller billigste buene er lagd i bøk eller brasiltre, som er de billigste tresortene som kan brukes til buer, og her er brasiltre definitivt best av de to. Disse buene blir ofte brukt til nybegynnere.

Skal man ha en bue av litt bedre kvalitet, må den være lagd i fernambuk, en etterhvert sjelden og følgelig dyr tresort. Men det som finnes av fernambuk på markedet er selvfølgelig også i mange forskjellige kvaliteter.

Vi ser ofte at billige buer er montert med nysølv i frosk og vikling, mens dyrere buer er montert med sterlingsølv, og de aller dyreste med gull. Vanlige frosker er av ibenholt, men noen lages av skilpadde, horn eller mammut- elfenben, med innlegg av de fineste sorter perlemor. De aller billigste er av plast.

Her må man ikke la seg lure til å tro at det er materialets edelhet som avgjør prisen. Men det er ofte slik at kvalitetsforskjellene på frosken forteller om den enkelte buemakers vurdering av sine buestenger.

En dyktig buemaker vil sortere sine stenger etter kvalitet. På de enkleste stengene setter han gjerne en enkel frosk av ibenholt, med nysølv eller forsølvet kobber, og en enkel skrue. Neste skritt er gjerne todelt skrue og perlemorøye, så kommer tredelt skrue og pariserøye (perlemorsøye med en metallring rundt). Neste igjen er enkel frosk med sterling sølv og enkel skrue, osv. osv.

Dette er altså bare et relativt system som viser den enkelte buemakers vurdering av sine materialer. En god buemaker gjør alt arbeidet for hånd, så det er klart at buene blir dyre.
Det går mange timer med til å lage en god bue med riktig vekt og balanse.

Det bør også nevnes at de gode buemakerne lager sine frosker selv, til minste detalj. Dette er nitid håndarbeid og fordyrer selvfølgelig også.

En bue med ganske enkelt tilbehør fra en dyktig buemaker, kan derfor være mye bedre enn en fabrikkbue med gull og glitter.

Det sier seg selv at her er det rom for en del fusk og lureri fra de mindre seriøse i bransjen.

Karbonfiberbuer

Nå som fernambuk etterhvert blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i, er det naturlig å søke etter andre materialer. Da er det spesielt carbonfiberbuene som utmerker seg med høye resonansegenskaper, nesten på linje med fernambuk. Det er flere modeller som har gjort seg bemerket, men det er kanskje Arcus som har gjort seg mest bemerket de siste 10 årene. Etter hvert som teknologien har utviklet seg, har det blitt større større andel av carbonfiber, og buene har blitt mere sofistikerte. De siste årene har hovedpersonen bak Arcus kommet med en ny serie, Musing-buen, som er en litt rimeligere bueserie enn Arcus.

Det man tenker på først angående carbonbuer, er at de ikke reagerer på vær og luftfuktighet. Det vil si at de er mer stabile en trebuen hvis man bor eller oppholder seg på steder med varierende vær og temperatur. Da vil en carbonbue være et godt valg, fordi den ikke er et levende materiale og vil prestere som forventet. Men det som er mindre kjent, er at en god carbonbue kan også hjelpe på smerter i buehånda på grunn av carbonfibrenes resonansegenskaper.

Karbonbuer er også ofte et godt alternativ for nybegynnere. I forhold til mange billigere trebuer, får man ofte mer bue for pengene ved å kjøpe en carbonbue. Og etter hvert som man avanserer, er en carbonbue alltid grei å ha som reservebue i kassa.

Hårets betydning

I dag håres alle buer med ekte hestehår. Men her er det igjen mange kvaliteter ute og går.
Det som er vanligst i dag, er kinesisk hvitt hår som er av ganske utmerket kvalitet. Finere hår enn det gir nok et bedre strøk, men det er også svært mye dyrere, og det er en smakssak om det lønner seg. Det er mange av de dyrere buene som er håret med sibirsk eller mongolsk hingstehår for eksempel. Slikt hår er tynt og fint, og et hårlag består derfor av flere enkelthår. Det ser også penere ut hvis det er helt hvitt. Det er mange som mener det låter bedre med finere hår, så det må du selv avgøre.

Når du skal velge en ny bue
bør du først prøve å få en følelse av den, fra frosk til spiss. Hvordan føles det når du stryker den fra ende til ende, på en åpen streng?
Er tonen sammenhengende hele veien, eller forandrer den seg, slik at du må forandre hastighet og trykk for å beholde den samme tonen? Hvordan trekker buen? Hvor fleksibel er den?

Med en bue som er for stiv for deg, mister du en hel del tonekvalitet og nyanser. Og med en som er for myk for deg, kan du miste kontrollen. En tommelfingerregel: Hvis valget til slutt står mellom to buer, og du synes de er like gode, bør du ta den letteste. Du vil få klarere diskanter og mer finfølelse.

En billig trebue som en elev har vært vant til, har dårlig balanse og føles ikke "levende" i hånden. Å prøve en bue som reagerer bedre kan være foruroligende.

Hvis du får en bue som har virkelig fin balanse, kan den føles for lett, og hvis den er riktig livlig, kan den føles som om den danser ivei over strengene. Du er kanskje vant til å jobbe hardt med en tung bue for å få den til å gå, og plutselig løper den! Bruk litt tid på å venne deg til dette.

Noen ting å ta hensyn til
Vekten er det første man ser på. For en fiolinbue er den optimale vekten mellom ca. 60 og 65 gram, selv om 65 g av mange regnes som svært tungt. Det vanligste nå for tiden er fra 61 til 63 gram, men for 75 år siden anså mange idealvekten for å være 55 - 58 gram. Til hardingfele er det vanlig med litt lettere buer.

En bratsjbue veier mellom 70 og 73 gram, og en cellobue ca. 80-83 gram.

Buen skal angripe strengene med hårlaget, ikke med stangen. Hvis buen ikke er sterk nok, og du stryker kraftig, og vil stokken bøye seg så mye at hårlaget blir fanget mellom strengen og stokken, og da har du dårligere kontroll.

Ofte ser vi at slappe buer må spennes opp slik at det over 1 centimeter mellom hår og stang, det er heller ikke særlig bra for kontrollen.

Buens fleksibilitet er viktig, men vanskelig å forstå. En uelastisk bue kan føles "treg" eller "død". Det er kvaliteten av treet som avgjør dette. Hvis du får svært høy kvalitet fernambuk, kan du faktisk føle vibrasjonene fra strengen hele veien ned gjennom stokken.

Det viktigste kriteriet for en bue er balansen.
En tung bue kan føles lett hvis den har god balanse. Omvendt vil en lett bue kunne kjennes for tung hvis den har dårlig balanse.

Balansepunktet er det punktet der du kan balansere buen på en finger. Hvor dette punktet er, kommer an på spissingen av treet, fra frosken og ut mot spissen, og vekten av frosken og hodet. Mange rimeligere buer er for tunge i spissen. Hvis du skal motvirke det, blir du fortere sliten.

Det er ikke uvanlig at en bue slår seg og etterhvert kanskje mister spennet. Det kan skje for den beste bue! Dette er relativt enkelt for en buemaker å rette opp, men pass på at du spenner ned buen hver gang du har spilt. En bue som konstant er oppspent, vil raskere miste spennet.

Husk at det tar tid å bli kjent med følelsen i en ny bue. Du vil gjerne trekkes mot en som ligner den gamle, som du er vant til, selv om den nye egentlig er mye bedre. Derfor bør du ikke kjøpe en dyr bue uten å ha hatt den på hjemlån i 1-2 uker, og prøv gjerne to eller tre buer om gangen, så du har litt sammenligningsgrunnlag.

Spill noen lange skalaer for å kjenne hvordan det føles. Så kan du spille noen spiccato passasjer. Spill en skala og gjør 1/16 note staccato så du føler balansen. Spill noen stykker du kjenner for å føle om buen er behagelig i hånden. Prøv å spille både kraftig og forsiktig, ved frosken og ved spissen, korte og lange toner.

Er du usikker, bør du få læreren din eller noen andre som kjenner spillet ditt til å høre på.
Selv foreldre som sier at de ikke har greie på felespill, kan ofte høre forskjellen på to buer når de hører barnet sitt spille. Det er svært viktig at du som skal ha den, prøver buen selv.
Den vil høres helt annerledes i en annens hånd. Det er buen, ikke instrumentet, som virkelig kan hjelpe eller hindre en elev i utviklingen.

Et godt råd: kjøp en så god bue som du har råd til! Ofte kan du gjøre store framskritt i spillet bare ved å få en bedre bue.

Men husk at det ikke er gull alt som glimrer - det hender at dårlige buer har altfor fint utstyr.

Lykke til!